4.3 hvordan drives den norske velferdsstaten?

Hvordan kan vi beskrive dagens inntektsgrunnlag?

Dagens inntektsgrunnlag kan vi beskrive gjennom

inntektsskatt; alle som mottar lønn eller trygd utover frikortsatsen, må betale skatt på disse inntektene.

Kapitalskatt; også formue, næringsinntekter og kapitalinntekter fra aksjer blir skattlagt.
avgifter på varer og tjenester; det er ikke bare inntektene på arbeid og kapital som beskatts, men også forbruket vårt blir beskattet.

Arbeidsgiveravgiften; denne avgiften betaler arbeidsgiverne som en prosentdel av de ansattes inntekt.

Folketrygdavgiften; Dette er en avgift som legges på brutto arbeidsinntekt.

Inntekter staten har fra forretningsvirksomhet, først og fremst olje- og gassproduksjonen.

og egenandeler og gebyrer, for å begrense utgiftene, men også for å hindre misbruk av blant annet legekonsultasjoner og medisinbruk, er det innført egenandel.

Disse inntektsfaktorene varierer fra alle kommuner, selv om forskjellene utjevnes gjennom overføringene fra staten. Samtidig er det store forskjeller i utgiftnivå fra kommune til kommune.
Dette skaper store økonomiske forskjeller mellom kommunene, noe som påvirker det kommunale velferdstilbudet.

Kontroll er en viktig side av både styring, administrering og finansiering av velferdsstaten. Innenfor rammen av vårt demokratiske system har vi derfor en mangesidig kontroll.

Parlamentarisk kontroll; stortinget kontrollerer regjerningen gjennom spørreundersøkelse, debatter og høringer.

Riksrevisjonen; gjennomgår pengebruken til regjerningen.

Fylkesmannen; som statligembetsmann kontrollerer virksomheten til kommuner og fylkeskommuner

Informasjonssystemet; KOSTRA innebærer at det brukes samme regnskaps- og rapporteringsrutiner i hele landet.

kontroll gjennom massemediene og den funksjonen mediene har om ”vaktbikkje” i forhold til velferdsstaten.

Domstolene. Enkeltpersoner og organisasjoner kan gå til søksmål mot staten ved det enkelte departementet.
Og i tillegg har vi en ganske omfattende faglig kontroll gjennom helsetilsynet, kommunelegene og andre som har spesifikke tilsynsfunksjoner i forhold til ulike sider ved velferdsstaten.

Hva er de tre offentlighetsnivåene og hva er oppgavene deres?

Den politiske styringen og organiseringen av den norske velferdsstaten tar utgangspunkt i arbeidsdelingen mellom staten(sentralt nivå), fylkeskommunene(regionalt nivå) og kommunene(lokalt nivå). Dette er de tre ulike offentlighetsnivåene, og de har forskjellige ansvarsområder og oppgaveområder.

Det sentrale styringsnivået i velferdsstaten utøves av staten gjennom stortinget og regjerningen og det administrative apparatet

I Norge utgjør 19 kommuner det regionale nivået. Av velferdsoppgaver er det i dag hovedsakelig videregående opplæring som fylkeskommunene har ansvaret for ette at staten fikk ansvaret for sykehusene.

Det var 430 kommuner i Norge i 2008. de skal blant annet sørge for at lovvedtaket følges opp lokalt. Innenfor velferdsstaten har kommunene mange og omfangsrike oppgaver som gjelder barnehager, grunnskoler, skolefritidsordningen, primærhelsetjenesten, de sosiale tjenestene, barnevernet og eldre omsorgen.