4.4 kritikk og kriser i velferdsstaten

den mest prinsipielle høyreorienterte kritikken kommer fra ytterliggående hold, der det hevdes at velferdsstaten både er uønsket og unødvendig. Den er uønsket fordi det er en trussel mot menneskenes individuelle frihet. Og den er unødvendig fordi det er mer effektive måter å produsere velferd på en gjennom den offentlige velferdsstaten.

Kritikken kan samles om fire områder;
Moral; I Norge har vi hatt en debatt om hvem som er verdig og uverdig trengende. Denne siden ved kritikken gikk ut på at menneskene gjøres umoralske gjennom kampen om de offentlige velferdsgodene, ved at mange urettmessig får tak i slike goder.
Det er også et problem at en rekke velferdsgoder ikke når fram til noen av de som trenger det mest.
En annen side ved den moralske kritikken dreier seg om at ordningene er så omfattende og lett tilgjengelige at det fratar individene det moralske ansvaret for egentlig og egen helse.

Den ideologiske kritikken fra liberalistisk og høyreorienterte hold går ut på at den norske velferdsstaten er så omfattende at den har sterke tvangspregede elementer. Den krever svært høye skatt og avgiftsnivå, den vil heller ikke gi tilstrekkelig individuell frihet i valg av velferdstjenester.
En annen side ved den politiske ideologiske kritikken går ut på at velferdsstaten er unødvendig. Bakgrunnen er at innslaget av konkurranse er lite. Så resultatet blir ineffektivitet, dårligere kvalitet og manglende evne til omstilling.

Velferdsstaten er organisert på grunnlag av sentrale byråkratiske prinsipper. Begrepet byråkrati står for kontorstyre, og brukes som betegnelse på en bestemt organisasjonsform. Den oppfattes negativt av mange mennesker i dag.
Kritikken her går ut på at velferdsbyråkratiet er tungrodd, ineffektivt og umenneskelig, og at endringsmulighetene i slike systemer er små.
Forsvaret for byråkratiet er at regelstyringen, kravet til faglig kompetanse og lojalitet til lover og regler hos de ansatte er viktige egenskaper i enhver organisasjon som skal sikre likhet og likebehandling.
Den kritikken som vi nå har sett nærmere på, er hovedsakelig et systemkritisk blikk på velferdsstaten utenfra.

Kritikk fra venstresiden

Den venstreorienterte kritikken av velferdsstaten kommer i hovedsak fra to fløyer.
- Den marxistiske tar utgangspunkt i at velferdsstaten er en måte å redde kapitalismen på. Velferdsstaten blir en ”oppsamlingsplass” for alle de som får problemer i forhold til kravene i arbeidslivet.
- Den sosialdemokratiske kritikken går ut på at velferdsstaten ikke er omfattende og god nok til å sikre tilstrekkelig omfordeling. Skattesystemet har ikke en god nok omfordelende effekt, det satset små ressurser på velferdsstatens ordninger, og ordningene når ikke fram i stor grad til de ressurssvakeste.

Disse ulike kritiske perspektivene på velferdsstaten danner utgangspunktet for debatten om velferdsstatens problemer, kriser og utfordringer i dagens globaliserte verden.

Problemer og kriser i velferdsstaten

4.3 hvordan drives den norske velferdsstaten?

Hvordan kan vi beskrive dagens inntektsgrunnlag?

Dagens inntektsgrunnlag kan vi beskrive gjennom

inntektsskatt; alle som mottar lønn eller trygd utover frikortsatsen, må betale skatt på disse inntektene.

Kapitalskatt; også formue, næringsinntekter og kapitalinntekter fra aksjer blir skattlagt.
avgifter på varer og tjenester; det er ikke bare inntektene på arbeid og kapital som beskatts, men også forbruket vårt blir beskattet.

Arbeidsgiveravgiften; denne avgiften betaler arbeidsgiverne som en prosentdel av de ansattes inntekt.

Folketrygdavgiften; Dette er en avgift som legges på brutto arbeidsinntekt.

Inntekter staten har fra forretningsvirksomhet, først og fremst olje- og gassproduksjonen.

og egenandeler og gebyrer, for å begrense utgiftene, men også for å hindre misbruk av blant annet legekonsultasjoner og medisinbruk, er det innført egenandel.

Disse inntektsfaktorene varierer fra alle kommuner, selv om forskjellene utjevnes gjennom overføringene fra staten. Samtidig er det store forskjeller i utgiftnivå fra kommune til kommune.
Dette skaper store økonomiske forskjeller mellom kommunene, noe som påvirker det kommunale velferdstilbudet.

Kontroll er en viktig side av både styring, administrering og finansiering av velferdsstaten. Innenfor rammen av vårt demokratiske system har vi derfor en mangesidig kontroll.

Parlamentarisk kontroll; stortinget kontrollerer regjerningen gjennom spørreundersøkelse, debatter og høringer.

Riksrevisjonen; gjennomgår pengebruken til regjerningen.

Fylkesmannen; som statligembetsmann kontrollerer virksomheten til kommuner og fylkeskommuner

Informasjonssystemet; KOSTRA innebærer at det brukes samme regnskaps- og rapporteringsrutiner i hele landet.

kontroll gjennom massemediene og den funksjonen mediene har om ”vaktbikkje” i forhold til velferdsstaten.

Domstolene. Enkeltpersoner og organisasjoner kan gå til søksmål mot staten ved det enkelte departementet.
Og i tillegg har vi en ganske omfattende faglig kontroll gjennom helsetilsynet, kommunelegene og andre som har spesifikke tilsynsfunksjoner i forhold til ulike sider ved velferdsstaten.

Hva er de tre offentlighetsnivåene og hva er oppgavene deres?

Den politiske styringen og organiseringen av den norske velferdsstaten tar utgangspunkt i arbeidsdelingen mellom staten(sentralt nivå), fylkeskommunene(regionalt nivå) og kommunene(lokalt nivå). Dette er de tre ulike offentlighetsnivåene, og de har forskjellige ansvarsområder og oppgaveområder.

Det sentrale styringsnivået i velferdsstaten utøves av staten gjennom stortinget og regjerningen og det administrative apparatet

I Norge utgjør 19 kommuner det regionale nivået. Av velferdsoppgaver er det i dag hovedsakelig videregående opplæring som fylkeskommunene har ansvaret for ette at staten fikk ansvaret for sykehusene.

Det var 430 kommuner i Norge i 2008. de skal blant annet sørge for at lovvedtaket følges opp lokalt. Innenfor velferdsstaten har kommunene mange og omfangsrike oppgaver som gjelder barnehager, grunnskoler, skolefritidsordningen, primærhelsetjenesten, de sosiale tjenestene, barnevernet og eldre omsorgen.

4.2 velferdsstaten-et tiltak for å fremme menneskerettighetene

Hva menes med velferdsstat?
Vi definerer en velferdsstat som et samfunnssystem eller noen samfunnssektorer der staten på ulike måter griper inn i markedene for å sikre innbyggernes velferd og skape større grad av sosiale og økonomisk likhet enn det markedene klarer alene.

I Europa opererer vi hovedsakelig mellom tre velferdsmodeller; den skandinaviske modellen, den kontinentale modellen og den anglosaksiske modellen.
Den første har størst betydning for den norske velferdsstaten.

Hva slags viktige prinsipper har velferdsstaten?

Velferdsstat har mange prinsipper. Noen av de viktigste er; niversalitet, selektivitet, desentraliseringsprinsippet, resiprositetsprinsippet, arbeiderlinjeprinsippet, prinsippet om velferd som et offentlig ansvar, egalitetsprinsippet og likestillingsprinsippet.

Hva er de tre viktige sektorene i velferdsstaten?

De tre viktigste sektorene i velferdsstaten er;
Helsesektoren. Målet her er at helsetjenestene skal være like tilgjengelige for alle uavhengig av økonomisk, sosial eller geografisk tilhørighet.
Det er kommet en ny pasientrettighetslov som skal sikre ventelistepasienter rett til behandling innenfor et tidsrom som er medisinsk forsvarlig.

Trygdesektoren. Hovedformålet med folketrygden er å gi stønad til livsopphold ved bortfall av inntekt ved sykdom, legemsfeil, svangerskap og fødsel, arbeidsledighet, uførhet og tap av forsørger. Dekker også langtidsytelser og korttidsytelser. I tillegg dekker folketrygden også helt eller delvis en rekke utgifter til behandlingstjenester innenfor helsesektoren, enten det gjelder tjeneste hos fast legen eller behandling ved institusjon

Sosialsektoren. Den viktigste lovgrunnlaget for de sosiale tjenestene i kommunene er lov om sosiale tjenester. Den utvidet det kommunale ansvaret for psykisk utviklingshemmede ved integreringsreformen, og kommunenes pleie- og omsorgstjenester ble lovfestet.
Sosialtjenesteloven bygger på prinsippet om at kommune selv skal organisere og iverksette tiltak som er hensiktsmessig, og det er til dels store forskjeller kommunene imellom når det gjelder disse tjenestene.

Dette er da min blogg side.. denne siden bruker jeg i skolefaget sosialkunnskap, og skal derfor skrive om skolerelevante temaer. kjeeempe gøy=)
Jeg skal ta for meg aktuelle temaer i hverdagen, som er viktig for det samfunnet vi lever i.
Jeg skal også skrive innlegg om velferdstaten og de rettighetene vi som mennesker har.