4.4 kritikk og kriser i velferdsstaten

den mest prinsipielle høyreorienterte kritikken kommer fra ytterliggående hold, der det hevdes at velferdsstaten både er uønsket og unødvendig. Den er uønsket fordi det er en trussel mot menneskenes individuelle frihet. Og den er unødvendig fordi det er mer effektive måter å produsere velferd på en gjennom den offentlige velferdsstaten.

Kritikken kan samles om fire områder;
Moral; I Norge har vi hatt en debatt om hvem som er verdig og uverdig trengende. Denne siden ved kritikken gikk ut på at menneskene gjøres umoralske gjennom kampen om de offentlige velferdsgodene, ved at mange urettmessig får tak i slike goder.
Det er også et problem at en rekke velferdsgoder ikke når fram til noen av de som trenger det mest.
En annen side ved den moralske kritikken dreier seg om at ordningene er så omfattende og lett tilgjengelige at det fratar individene det moralske ansvaret for egentlig og egen helse.

Den ideologiske kritikken fra liberalistisk og høyreorienterte hold går ut på at den norske velferdsstaten er så omfattende at den har sterke tvangspregede elementer. Den krever svært høye skatt og avgiftsnivå, den vil heller ikke gi tilstrekkelig individuell frihet i valg av velferdstjenester.
En annen side ved den politiske ideologiske kritikken går ut på at velferdsstaten er unødvendig. Bakgrunnen er at innslaget av konkurranse er lite. Så resultatet blir ineffektivitet, dårligere kvalitet og manglende evne til omstilling.

Velferdsstaten er organisert på grunnlag av sentrale byråkratiske prinsipper. Begrepet byråkrati står for kontorstyre, og brukes som betegnelse på en bestemt organisasjonsform. Den oppfattes negativt av mange mennesker i dag.
Kritikken her går ut på at velferdsbyråkratiet er tungrodd, ineffektivt og umenneskelig, og at endringsmulighetene i slike systemer er små.
Forsvaret for byråkratiet er at regelstyringen, kravet til faglig kompetanse og lojalitet til lover og regler hos de ansatte er viktige egenskaper i enhver organisasjon som skal sikre likhet og likebehandling.
Den kritikken som vi nå har sett nærmere på, er hovedsakelig et systemkritisk blikk på velferdsstaten utenfra.

Kritikk fra venstresiden

Den venstreorienterte kritikken av velferdsstaten kommer i hovedsak fra to fløyer.
- Den marxistiske tar utgangspunkt i at velferdsstaten er en måte å redde kapitalismen på. Velferdsstaten blir en ”oppsamlingsplass” for alle de som får problemer i forhold til kravene i arbeidslivet.
- Den sosialdemokratiske kritikken går ut på at velferdsstaten ikke er omfattende og god nok til å sikre tilstrekkelig omfordeling. Skattesystemet har ikke en god nok omfordelende effekt, det satset små ressurser på velferdsstatens ordninger, og ordningene når ikke fram i stor grad til de ressurssvakeste.

Disse ulike kritiske perspektivene på velferdsstaten danner utgangspunktet for debatten om velferdsstatens problemer, kriser og utfordringer i dagens globaliserte verden.

Problemer og kriser i velferdsstaten